Om meg

KYL_889922283Det hele startet en desemberdag i fjor, da jeg og kollega Kyrre Lien reiste over grensen til den såkalte “Folkerepublikken Donetsk” for aller første gang. Vi møtte en folketom by som var sterkt militarisert. Tungt bevæpnede tsjetsjenere drakk i hotellbaren. Gruvearbeidere hadde tatt til våpen og holdt vakt ved provisoriske sperringer. Noen hadde kommuniststjernen på lua, andre høyreekstreme symboler på jakkeermet.

I midten av byen lå administrasjonsbygningen som ble okkupert av opprørerne våren 2014. En slags spøkelsesaktig sovjetblokk der de fleste av kontorene bare var stabler av stoler og glemte papirer. Utenfor var det rigget skyttergraver og heftig vakthold.

Hva slags samfunn var dette? Hva skulle det bli? Hvorfor er de så fryktelig sint på Ukraina?

I mars 2015 flyttet jeg til Donetsk i tre måneder, og lagde en rekke reportasjer for norske medier. Endel av dem kan du lese på denne bloggen.

Noen uker etter at våpenhvilen ble undertegnet i Minsk, endret konflikten takt. Det er blitt en slags “frossen” konflikt, der bare de mest optimistiske soldatene – eller mest pessimistiske sivilistene – tror at det vil bli nye offensiver. Likevel: Våpenhvilen har blitt brutt hver eneste dag de siste ukene. Soldatene skyter på hverandre av kjedsomhet, og moralen synker på begge sider av fronten.

I slutten av oktober 2015 flyttet jeg tilbake, denne gangen for å bo her frem til sommeren 2016.

Jeg vil undersøke dagliglivet, menneskerettighetene, utviklingen i mentaliteten – og hva som egentlig foregår i dette samfunnet.

Du kan også følge meg på Twitter: @selmeranderssen eller instagram: @ungeselmer.

Hvis du vil komme i kontakt med meg, så send meg en mail på: pcselmeranderssen@gmail.com eller legg meg til på skype: ungeselmer

For de som er opptatt av formalia: Av journalistisk erfaring har jeg syv år som journalist i Drammens Tidende, og to år som frilanser/kortere vikariater i henholdsvis Aftenposten, kulturmagasinet Aftenposten K – og VG Helg.